En digital immigrants bekjennelse

I en hektisk hverdag hvor kvartlivskrisen plutselig er blitt den nye midtlivskrisen, nettbrettet den nye suttekluten og 40 de nye 30, så gjelder det å henge med. Være til stede, dele, like, chatte og snappe.

Jeg ble født i 1982, en stormfull natt i februar. Min mor hadde ikke smarttelefon eller nettbrett og kun de aller nærmeste med en hustelefon fikk vite at akkurat jeg hadde kommet til verden. Og mitt aller første møte med nabokvinnene var fysisk.

Digital immigrant
Per definisjon er jeg en digital immigrant. Jeg er født i den analoge verden og er vokst opp i et samfunn i digital utvikling.

Jeg husker hvor stas det var når vi skulle bestille oss ferietur. Reisekatalogen hadde min far hentet i byen hos reisebyrået, og vi satt hele familien og bladde igjennom katalogen for å finne drømmeferien. Et kjempelite bilde skulle friste oss såpass mye at vi valgte akkurat dette hotellet.

Dagen etter gikk turen ned til byen for å bestille ferien hos reiseoperatøren vi var på fornavn med etter fjorårets bestilling til Benidorm. Betalingen skulle helst skje med kontanter eller vi fikk med oss en betalingsgiro.

Jeg vet ikke hvor mange fysiske reisebyråer det eksisterer i dag, men jeg vet det ikke er mange.

Født før 1985
De digitale innfødte, født før 1985, er født inn i den digitale tidsalderen og eksponeres allerede som nyfødt for teknologi vi digitale immigranter på samme tid kun hadde sett i Back to the future. De innfødte har alltid hatt mobiltelefon, pc, dataspill og alle disse til sammen fungerer som en forlengelse av dem selv.  De tilpasser seg raskt og bruker disse verktøyene hver dag for å forenkle sin hverdag. Helt ubevisst.

Mitt barn er en digital innfødt, hun er født inn i en verden hvor familien hennes først ble kjent med henne via Facebook eller en MMS bare noen få minutter etter hun så dagens lys. Hun vet hvor hun skal lete etter flybilletter til Paris slik at vi kan reise til Disneyland i høstferien. Hun sender et bilde på tekstmelding for å vise hvilke priser hun har funnet, i samme øyeblikk som hun får en snap fra venninna som står utenfor huset vårt. Musikken som dundrer i bakgrunnen avspilles på Spotify og via en app låser hun opp døren for venninnen. Og alt dette skjer samtidig!

Da jeg var 12 år var jeg ute og lekte rødt lys med nabobarna.

Overveldende enkelt
Den digitale kompetansen til de digitalt innfødte er stor sammenlignet med digitale immigranter. Digitale innfødte søker opp og kjøper flybilletter til andre siden av jordkloden med noen enkle tastetrykk, mens for digitale immigranter vil et slikt stort kjøp nesten føles overveldende ut via så enkle kanaler. For mange digitale immigranter hadde de foretrukket å dra ned til reiseoperatøren de fortsatt er på fornavn med. Eller få hjelp fra noen digitale innfødte, slik at de er helt sikre på at bestillingen ble riktig.

VHS
Like i nærheten av der jeg bodde var det en videobutikk og her kunne vi leie med oss en videoavspiller hjem i helgene. Vi betalte per døgn selvfølgelig. Video Home System (VHS) var dominerende på 80-tallet og gjorde det mulig å ha filmkvelder i egen stue.

Vi måtte ned på videokiosken for å finne hvilken film vi skulle leie, enten overhørte vi i skolegården hvilke filmer videokiosken hadde fått inn eller så måtte vi stå der i flere timer å lete etter en spillefilm vi hadde lyst å se. Dette var helgens opptur og vi så gjerne filmen opptil flere ganger dagen etterpå også.

Netflix, Viaplay, NRK
I dag surfer datteren min gjerne både på Netflix og Viaplay samtidig for å finne ut hvilke av hennes favorittserier er oppdaterte med nye episoder. Helt utenkelig hadde det vært for henne å gå til kiosken for å få denne informasjonen hun innhenter fra sofaen og sin egen telefon.

Til og med NRK er i dag knallgod på nett – bedre enn på selve tv-skjermen.

Der den digitale immigranten forstår verdien av å vente og gjøre en innsats før belønningen høstes, da kanskje i form av en leiefilm, forventer derimot den digitale innfødte at det skal gå raskt og det skal være enkelt. Som et enkelt tastetrykk for å finne den nyeste episoden av Game of Thrones på HBO. Valgmulighetene er flere og tilgjengeligheten større enn noen gang.

Eksponeringsbehov
Som digital immigrant abonnerer jeg selvfølgelig på papiravisen Adresseavisen her i Trondheim. Jeg syns det er noe helt eget med det å kunne sitte med papiravisen i hendene tidlig på morgenen, det føles så mye mer ekte enn å lese på skjermen. For en digital innfødt hadde dette vært helt utenkelig, og en kan kanskje si samtidig at de også er mer miljøvennlige. Dette også helt ubevisst.

I Adresseavisen 4. oktober leser jeg om Mali, som har meldt seg på et tv-program hvor hun skal føde sine to førstefødte foran flere hundretusen av Norges befolkning. Hun forteller også at hun meldte seg på til programmet uten å informere den vordende faren og først da de ble plukket ut fortalte hun den gode nyheten. Videre i artikkelen kan jeg lese at Malin tidligere har deltatt på Paradise Hotel, men fødsel på tv var et mer passende tv-program for henne personlig.

De digitale innfødte har et langt høyere eksponeringsbehov enn digitale immigranter. De melder seg på en rekke ulike realityshows, uavhengig om de ikke liker måten de blir framstilt på. For det viktigste er å få noen få skarve minutter i rampelyset. Dette kommer også tydelig fram i de ulike plattformene, som blogg og sosiale kanaler, der antall følgere, lesere og klikk er ensbetydende med suksess. Uavhengig av innhold.

De digitale immigrantene velger ofte å holde seg unna sosiale plattformer som Facebook og Instagram, tanken på deltakelse i et realistyshow hadde vært avskrekkende nok.

Konklusjon
De digitale innfødte forventer smartere produkter og tjenester som forenkler og beriker hverdagen. Produkter og tjenester som henger sømløst sammen og skaper en helhetlig opplevelse. Og det skal gå raskt. Og dette applauderes av arbeidsmarkedet. Så ikke nok med at jeg må jobbe hardt for å henge med er jeg i tillegg mindre attraktiv på arbeidsmarkedet, hvor multitasking og høy selvtillit er ettertraktet og gir dermed de digitalt innfødte et fortrinn.

Og selv om det er gjerne de digitalt innfødte som er drivkraften bak lynraske suksesshistorier som høster både applaus i mediebildet og støtte fra innovasjon Norge er det likevel viktig å høre på oss digitale immigranter. Til tross for at vi bruker lengere tid, må jobbe hardere for å tilegne oss kunnskap er det mange av oss og dermed må også en del av de nye tjenestene og produktene også ta hensyn til oss. Det hjelper fint lite med en digital hurtigkasse dersom det går på bekostning av mange brukere. Det er til tross alt de digitale immigrantene som står bak flere av dagens digitale tjenester og produkter, selv om de aller færreste av oss kunne forestilt oss hvordan de digitalt innfødte ville ta i bruk disse tjenestene.

Kilder

Krokan, Arne (2010), Den digitale økonomien, Cappelen Akademisk Forlag

Krokan, Arne, http://www.krokan.com, artikkel Oppvekst i det digitale nettsamfunnet

Cunningham, Brad,  https://www.nacada.ksu.edu, artikkel Digital Native or Digital Immigrant, Which Language Do You Speak?

Lervik, Frank http://www.adressa.no artikkel Snart kan du se Mali føde tvillinger på TV

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s